LIGA – skoleveien til reiselivet

Som prosjekt 2 i mine masterstudier, sluttrapporterte jeg LIGA-prosjektet.

Sammendrag fra rapporten står nedenfor. Dersom du ønsker hele rapporten, ta kontakt.

SAMMENDRAG

Hva har vi gjort?

LIGA-prosjektet har vært en forsøksordning hvor elevene er ute i praksis over lengre tid for å tilegne seg økt yrkeskompetanse allerede etter vg2. Elevene har vært ute i 8-11 ukers praksis i følgende Reiselivs- og opplevelsesfag:

Reiselivsfaget, Resepsjonsfaget, Servitørfaget, Kokkefaget, Institusjonskokkefaget, Bakerfaget, Konditorfaget, Salgsfaget, Administrasjonsfaget og Sikkerhetsfaget.

De fleste av bedriftene er bedrifter som er godkjente lærebedrifter, andre har potensial til å bli det, mens andre igjen er så ”små” at de ikke har mulighet eller kapasitet til å ta inn lærlinger.

Elevene er ute i bedrift 3-5 dager pr. uke og i samråd med lærer har bedriftene valgt ut kompetansemål som kan passe til elevene som er i praksis i deres bedrift. Ved å samle undervisningen i større bolker har elevene også hatt mulighet til å oppnå yrkeskompetanse i flere av kompetansemålene i sitt respektive vg2 programfag.

Det er viktig å være godt forberedt før man går i gang med en slik undervisningsmetode, så prosjektet har laget mange verktøy og beskrevet prosessen for alle parter både før under og etter selve praksisperiodene. Alle verktøy er tilgjengelig på www.oppland.no/LIGA fra september.

”Lærerveiledet langtidspraksis” (forkortet LVL-praksis eller LIGA-praksis) er en beskrivelse av praksisformatet benyttet i LIGA-prosjektet som kan gjennomføres som følger:

Arbeid frem timeplaner hvor LVG/LIGA-praksis implementeres slik at elevene kan være ute minimum 11 uker i strekk.

Sørg for nok samarbeidspartnere som har kapasitet til å ta på seg denne type praksisansvar.

Informer elever, foresatte og nye lærere om hva LVG/LIGA-formatet innebærer og når det avvikles.

Bedriftene må involveres tidlig i skoleåret for å komme inn og informere om sine bedrifter. Dersom mulig prøver man å gjennomføre bedriftsbesøk.

Lærere hjelper bedriftene med å lage opplæringsplaner for ukene elevene skal være ute. Lærerne bistår med råd og kunnskap om hver enkelt elev.

Elevene fordeles etter at de gjerne har hatt en ”søkeprosess” til bedriftene.

Før elevene skal ut i praksis skal alle kontrakter, permer, timeplaner og eventuelt skjema om taushetsplikt signeres og gjennomgås av elev/foresatte/skole/bedrift.

Når eleven kommer ut i praksis skal han/hun gjennom hele prosessen være med å planlegge, gjennomføre, evaluere og forbedre eget arbeid/egne arbeidsoppgaver.

Lærer skal være fysisk tilstede hos hver enkelt elev minimum 1,5 undervisningstimer pr. uke, Det skal forsøksvis være møter med bedriften hver uke.

Det er også veldig viktig å huske på at i løpet av for eksempel 11 uker har eleven gjennomgått ett fag (PTF) for et helt skoleår. Det betyr at de i løpet av de 11 ukene må få innfridd sine rettigheter til for eksempel vurdering.

Etter at praksisperioden er over kjøres det jobbuke med bistand til jobbsøking, intervjuteknikk, prøvejobbing etc. før eleven leverer sine rapporter og avvikler sine prøver.

Etter endt praksis må det alltid gjøres en evaluering med både lærere, elever og lærere slik at alle småsykdommer blir fjernet til neste års LVG/LIGA-praksis.

Det er gjennom begge årene utarbeidet verktøy i samarbeid mellom prosjektgruppe, lærere og forskjellige reiselivsbedrifter. De siste verktøyene er utarbeidet etter endt praksisgjennomføring våren 2009 med utgangspunkt i de tilbakemeldinger som har fremkommet etter bruk gjennom prosjektet.

Det er produsert følgende verktøy:

Bedriftsperm for å bistå bedriftene med forarbeid drift og etterarbeid i forbindelse med langtidspraksis.

Elevpermen har alt eleven trenger for å sikre en god læreprosess

Detaljert veiledning til skole og skoleledelse for lettere å kunne igangsette og gjennomføre langtidspraksis.

Forskjellige evaluerings- og vurderingsskjema som kan trenges.

Kontrakter/avtaler mellom alle de tre partene.

Periodiseringsplaner til hjelp for skoleledelsen ved timeplanlegging

Oversikt over kritiske suksessfaktorer ved gjennomføring av LIGA-praksis.

Gjennom to år med LIGA-prosjektet, hvor vi har bedrevet aksjonsforskning på lærerveiledet langtidspraksis som undervisningsmetode i de mest reiselivsnære vg2-fagene; reiseliv, matfag, samt kokk- og servitørfag, har vi hele tiden hatt to parallelle målområder. Den lærerveiledede langtidspraksisen og produksjon av en rekke verktøy som hjelpemidler for partene. Langtidspraksisens format, innhold og verktøy har kort forklart blitt utformet etter forsøk på flere praksisformater, samarbeidsformer og forskjellige utgaver av verktøyene.

Vurderingene av prosjektet underveis er hovedsakelig utført gjennom evalueringsmøter med bedrifter og lærere, samt gjennom innrapportering fra elevene gjennom praksishåndbok og rapportutforming etter hver praksisperiode og ved hjelp av spørreundersøkelser, gruppesamtaler og intervju.

Aksjonsforskningen vår har vært en forskingsform hvor vi har evaluert situasjoner og verktøy benyttet i første LIGApraksis-periode, forbedret disse i samarbeid med alle involverte parter til neste praksisperiode, testet dem ut i praksisperioden for deretter på ny å forbedre dem i samarbeid med partene til neste praksisperiode. Målet har vært å skape det ”perfekte” praksisformat med verktøy som tilfredsstiller alle parter i samarbeidet.

Hva har vi oppnådd?

For å evaluere prosjektet ut fra den bestilling som er gjort av Oppland Fylkeskommune ved tilsagn om midler i november 2007 har vi benyttet ordformuleringen som er gjort i saksinnstillingen. Variablene som er grunnlag for de forskjellige undersøkelsene er derfor delmålene presisert i saksinnstillingen til tilsagn om midler til prosjektet. Det er et relativt stort datainnsamlingsarbeid som er gjort og argumentet for dette er også på grunn av den relativt store variasjon i yrkesvalg elevene har ved praksis i bedrift, samt det faktum at det var elever og lærere fra flere utdanningsprogram og fra flere skoler, samt bedrifter fra ganske forskjellige yrker som var involvert i prosjektet. Spørreundersøkelsen ga en svarprosent på 62 % hos elevene, 75 % hos bedriftene og 77 % hos lærerne.

Respondentene i elev- og lærerundersøkelsene representerer alle skolene og programområdene. Respondentene i bedriftsundersøkelsen representerer blant annet alle vg3 programfagene som bygger på vg2 reiseliv og vg2 kokk/servitørfagene.

I løpet av de to prosjektårene har 64 vg2-elever, 31 bedrifter, 4 av skolenes avdelingsledere, ca 20 lærere og 4 prosjektmedarbeidere vært involvert i prosjektet.

Ut over bruk av spørreskjema ble det, på samme måte som etter første prosjektår, innkalt til et evalueringsmøte hvor vi diskuterte hva som hadde vært bra og hva som burde endres til senere gjennomføring av denne type undervisning. Spørsmålene var som følger:

Hva var bra med LIGA-praksisen i år?

Hva bør endres til neste års LIGA-praksis?

Ut fra dataene som er innsamlet og bearbeidet viser det seg at mange mål er innfridd i den grad resultater kan vises allerede etter to prosjektår. Samtidig er det masse interessant informasjon som kan innhentes for å gi en viss retning rundt prosjektets videreføring.

Prosjektets tidsperspektiv og ressurstilgang har ikke gitt et godt nok grunnlag for evaluering av alle delmål og målsetting. Spesielt gjelder dette delmålene rundt frafall, søkertall til studieretningene, økning i antall faglærte i næringene, samt opptrening i planlegging/egenevaluering/utvikling av eget arbeid etc. og ikke minst kompetanseheving av ansatte i skolene og i bedriftene.

Bedriftene er inneforstått med at LIGA-praksis er benevnelsen vi bruker for ”lærerveiledet langtidspraksis i bedrift” (LVL-praksis)

Gjennom disse to årene er det gjort store løft med tanke på samarbeidet skole- næringslivet. God dialog mellom skole og bedrifter er videreutviklet og løftet opp fra å være tradisjonelle «utplasserings bedrifter», til å flytte læringsarenaen fra skole til bedrift. Liga – prosjektet har utvilsomt dratt svært god nytte av mangeårig samarbeid mellom skole – bedrifter, noe som har vært helt avgjørende for at vi i dag har så mange og gode samarbeidsbedrifter. Både skole og bedrifter har det siste året blitt mye flinkere til å dra veksler på hverandre. Dette i både planlegging, gjennomføring og vurdering av læring og yrkesutøvelse. Blant annet ved hjelp av lærings- og utviklingsteam (LUT) hvor representanter fra elever, bedriftene og programfagene er representert, et forum hvor vi diskuterer hva som skal undervises hvor, hvordan, når og med hvilke metoder, med innspill fra alle parter i det fireårige videregående utdanningsløpet.

Det lages også praktiske prøver i samarbeid med prøvenemnd/næringslivsrepresentant. I iver etter å ta i bruk verktøy laget av LIGA, tok prosjektgruppens koordinator for Restaurant- og matfag på seg å kjøre et VG 3 løp for baker- og konditorelever, med oppstart januar 2009, med avsluttende svenneprøve januar 2010. Dette er en svært viktig prosess hvor dokumentasjon og oppfølging er satt i system. Alt etter utarbeidede maler fra LIGA.

Vi har dessverre ikke klart å overbevise samtlige faglærere om at dette er ”morgendagens skole”. Enkelte faglærere har vært svært negative til dette prosjektet. Dette har blant annet vært pga krav om en viss tid ute hos elevene, hvilke geografiske områder elevene kunne gjennomføre sin LIGA-praksis og følelsen av å bli kontrollert pga noen av verktøyene som er produsert, noe som har kostet både ekstra tid og penger. På den annen side har enkelte av

bedriftene gitt tilbakemelding om at de synes læreren har vært for lite til stede i utplasseringen. Dette tyder på at vi kanskje, enten det er til lærer, elev eller bedrift, ikke har kommunisert tydelig nok hvordan denne oppfølgingen skal gjennomføres, noe det bør jobbes med i det videre løpet.

Det har blant faglærere vært en diskusjon rundt dette med samarbeid med lokalt næringsliv. Noen faglærere mener at opplæringen blir forringet av å ”bare kunne tilby opplæring lokalt” og ikke nasjonalt. Gjennom prosjektet har vi fått frem at selv om praksisen, for formatet på gjennomføringens skyld, hovedsakelig foregår lokalt søker en større del av elevene utover fylkesgrensene for lærekontrakter. Dette har utvilsomt sammenheng med at elevene er mye tryggere og vet mer hva de går til. De som vil ut å lære kommer seg ut selv om de praktiserer lokalt gjennom vg2praksisen.

Over 40 % av både bedriftene og lærerne mente at elevenes yrkeskompetanse etter vg2 var bedre eller mye bedre enn tidligere. Det har også vært lettere for elevene å få seg læreplass.

Mer relevant opplæring av elevene er et viktig rekrutteringsråd for skolene. Elevene mener klart og tydelig at det de lærer er relevant i forhold til det de har tenkt å bruke kunnskapen til.

Bedriftene er også glad for at elevene lærer oppgaver der de utføres og hos de som tross alt skal ansette elevene etter endt utdanning.

Det er klare tendenser til at det til en viss grad er innfrielse av målet om medvirkning og refleksjon, men det er mye å hente på å videreføre arbeidet med fokus på disse viktige områdene. Hvordan kan f. eks dette arbeidet forsterkes i klasserommet?

Overraskende mange bedrifter i forhold til elever mente at elevene ville kunne arbeide med innovasjon og utvikling egne ideer. Mange bedrifter synes elevene er engasjerte aktive og kreative å jobbe med. Selv om tallene viser en viss stagnasjon eller fortsatt en svak nedgang er det også positivt å se at flere av bedriftene har funnet plasser til elever de ikke ville tatt inn dersom de ikke hadde hatt dem i praksis. Flere av bedriftene er så små at de ikke har mulighet

til å ha lærlinger og at de ved hjelp av støtte fra lærere blir attraktive arbeidsplasser for ungdommen likevel, er flott.

Det er veldig positivt at størsteparten av elevene nå ønsker å anbefale til venner og bekjente å gå våre tudieretninger, men det gjenstår å se om det faktisk blir flere søkere av den grunn. Det virker som et stort potensial med hensyn til at de felles programfagene også bør yrkesrettes mer. Det må jobbes mer med å trekke fellesfagene enda mer med i planlegging og periodisering. Selv om resultatene i spørreundersøkelsene ikke er så veldig dårlige, er det mye

å hente på opplevelse av at fagene er relevante dersom også de felles programfagene blir mer yrkesrettet. Her er det opp til skoleledelsen å være innovativ og det anbefales at en videreføring av LIGA-ressursen også med en retting mot dette arbeidet.

Det vanskeligste spørsmålet rundt LVG/LIGA-praksis er i hvor lange perioder av gangen elevene skal være ute og hvordan man skal klare å koordinere de andre fagene rundt praksisperioden(e). Dessverre er det fortsatt også slik at slike alternative løp er avhengig av lærernes engasjement og vilje til å bidra etter avtale. Samtidig ser vi at det virker viktig å involvere bedriftene i både planlegging, undervisning, informasjonsflyt og annet i god tid før elevene skal ut i praksis. Bedriftene ønsker innsikt og vil gjerne bidra med næringsaktuell kunnskap.

Gjennom Liga har vi erfart at praksisperioden som elevene gjennomgår, gjør elevene bedre rustet til å møte en læresituasjon etter endt VG 2 løp. Fra å være ytterst få i en klasse som gikk videre som lærlinger, ser vi nå at situasjonen er snudd helt på hodet. Tilbakemeldingene fra elevene understreker at frykten og overgangen til en læresituasjon er blitt minimal etter lengre praksis ute i bedrift på VG 2 nivå. Gjennom tett og god oppfølging fra faglærerne har også ICA Søre Ål (butikkslakterfaget) og Olympiaparken (reiselivsfaget) trådt inn i rekkene av lærebedrifter i vår region. Og Radisson SAS Hotel Lillehammer har utvidet med enda et lærefag, salgsfaget.

Hva bør gjøres videre?

Selv om vi altså ikke har funnet data som belyser alle våre delmål, er det likevel gledelig å se at det er positive tendenser stort sett over hele lista allerede etter to år. Det vil være veldig synd dersom det ikke settes av ressurser til å følge opp de positive konsekvensene en slik form for undervisning kan ha på alle involverte parter. Det anbefales derfor videre forskning på et utvalg av delmålene, gjerne med en vri som følger utviklingen også i samråd med

dataene som fremkommer i reiselivsnæringens egen undersøkelse KAS 2015 (av Synovate for NHO reiseliv), hvordan dekke kompetanse- og arbeidskraftsbehovet mot 2015. Delmålene som bør følges opp er.

Bedre / bredere praksiskompetanse hos elevene ved utgangen avVG2.

Mer relevant opplæring av elevene, og gjennom dette redusere frafall innen programområdene i skolene.

Mer elevmedvirkning, refleksjon og tilpasset opplæring, gjennom oppgaver der planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon trenes opp i skolen.

Styrke rekrutteringen til yrkene innen reiselivs- og opplevelsesbransjen.

Flere søkere til utdanningsprogrammene innen reiseliv og opplevelse på grunn av et mer attraktivt fireårig utdanningsløp.

Kompetanseheving av ansatte i skolene gjennom hospitering og et forpliktende samarbeid med næringslivet/ bransjen (reiselivs – og opplevelsesnæringen).

Økt grad av samspill mellom yrkesfag og fellesfag og økt grad av yrkesretting av fellesfag i prosjektet.”1ii

Som et minimum bør det settes av ressurser til å lage et forslag til strategi for videreføring av resultatene som har framkommet så langt og som på lengre sikt kan gi viktig utvikling for både skoler og næringsliv mht rekruttering.

LIGA har etter hvert prøvd ut undervisningsmetoden i så mange omganger og varianter at rapporten og prosjektets utarbeidede verktøy burde ha høy overføringsverdi for skoler og lærere ved at de verste barnesykdommene er ryddet unna, feil som kan gjøres er nevnt i verktøyene slik at man kan forebygge og unngå lignende problemer i egen praksis. Derfor bør det også settes av midler til at noen som kjenner LIGA-praksis godt også kan være en ressursperson for andre skoler og utdanningsprogram som ønsker å jobbe med en slik undervisningsmetode.

Det må tidlig og tydelig informasjon ut til samarbeidende bedrifter. Det er viktig å holde på de bedrifter vi allerede har et godt samarbeid med, og kanskje bruke disse til å trekke inn andre aktuelle samarbeidspartnere, samt hjelpe dem i gang med den ”nye” ordningen. Det bør også jobbes videre med at bedriftene lager gode opplæringsplaner for sine praksiselever. Ved at begge parter deltar i planlegging av praksisarbeidet elevene skal gjennomføre, prøver vi å oppnå økt yrkesforankring og forsterket grad av yrkeskompetanse. Det er derfor et stort potensial for reiselivsnæringen ved å få igangsatt slike ordninger også i andre utdanningsprogram og ved flere skoler.

Det bør også lages en egen lærerperm. For eksempel kan det i lærerpermen være en dokumentasjonsdel elevene skal underskrive etter hver oppfølgingssamtale for å dokumentere den oppfølging de får gjennom praksisperioden, fraværsskjema, ”huskeliste til neste møte” m.m.

Kritiske suksessfaktorer for en vellykket gjennomføring av LIGA-praksis

Et av verktøyene prosjektene har utformet er en oversikt over kritiske suksessfaktorer for vellykket gjennomføring:

Læreroppfølging av elever ute i bedrift 1,5-2 t pr. uke.

Gode verktøy så skolene kan bruke minimalt av tid for å sikre opplæringen utover gjennom oppføling og veiledning.

En kombinasjon av fellesmøter med bedriftene og godt samarbeid med oppfølgende faglærer

Svært viktig å dra med personer som både har lyst og ser gevinsten i å videreutvikle dagens skole. Lærerrollen innehar vært mange oppgaver, og denne form for oppfølging er tidkrevende. Derfor stor respekt overfor faglærere som synes dette kan være en tung prosess å dra i gang.

Vil påpeke at viktigheten for å lykkes med dette er svært avhengig av at timeplanene periodiseres, og at det ryddes plass til denne type oppfølging i en godt tilrettelagt og forutsigbare timeplan.

Vi ser i forlengelsen av prosjektet at Oppland Fylkeskommune

Lærlingsamlingene bør fortsette markedsføringen av LVG/LIGA-praksis også videre fra høsten 2009. Dette for å trekke erfaringene inn til andre samarbeidsarenaer. For LIGA sin del bør ikke prosjektet avsluttes før denne jobben er gjort.

Markedsføring og implementering av LIGA i skoleverket til tillitsapparatet, lærerne, bedriftene, elevene, ungdomskolen er helt essensielt for å oppnå at prosjektet videreføres og implementeres nye steder og på nye områder.

Slik vi i prosjektgruppen og styringsgruppen ser det har gjennomføring av praksis på denne måten vært veldig utbytterikt og bra for alle som har vært involvert i prosessen. Skolen har fått sterkere bånd til næring og bedrifter i området. Dette har vært utviklende for både elever og lærere, og dette er et samarbeid som også er ønsket av næringslivet. Elevene har fått en praksiskunnskap de ikke ville ha tilegnet seg i skolen. De er bedre rustet til å starte i praksis som lærlinger. Denne formen for læring er også med på å gi elevene motivasjon mot videre utdanning innen de områdene de velger.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.